Bokmålsordboka
overgrep
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et overgrep | overgrepet | overgrep | overgrepaovergrepene |
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
fysisk eller psykisk krenkelse av en svakere eller forsvarsløs part eller av denne partens rettigheter
Eksempel
- begå overgrep mot noen