Artikkelside

Bokmålsordboka

orv

substantiv intetkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
et orv	orvet	orv	orvaorvene

Opphav

norrønt orf; beslektet med gresk rhapis ‘bøyelig grein’

Betydning og bruk

skaft på ljå;

- langorv
- stuttorv