Bokmålsordboka
ornitolog
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ornitolog | ornitologen | ornitologer | ornitologene |
Opphav
fra gresk , av ornis ‘fugl’ og -logBetydning og bruk
person som har ornitologi som fag;
person som forsker på eller har god kjennskap til fugler