Bokmålsordboka
organsin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en organsin | organsinen | organsiner | organsinene |
Opphav
gjennom fransk; fra italienskBetydning og bruk
garn av råsilke der flere tråder er tvinnet i motsatt retning, brukt til varp (3) i fine silkestoffer