Bokmålsordboka
ordføyning, ordføying
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ordføying | ordføyingen | ordføyinger | ordføyingene |
| en ordføyning | ordføyningen | ordføyninger | ordføyningene | |
| hunkjønn | ei/en ordføying | ordføyinga | ordføyinger | ordføyingene |
| ei/en ordføyning | ordføyninga | ordføyninger | ordføyningene | |
Betydning og bruk
i grammatikk: måte å ordne ordene i en setning på;