Bokmålsordboka
oppvekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppvekke | oppvekker | oppvekka | har oppvekka | oppvekk! |
| oppvekket | har oppvekket | |||
| oppvekte | har oppvekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppvekka + substantiv | oppvekka + substantiv | den/det oppvekka + substantiv | oppvekka + substantiv | oppvekkende |
| oppvekket + substantiv | oppvekket + substantiv | den/det oppvekkede + substantiv | oppvekkede + substantiv | |
| den/det oppvekkete + substantiv | oppvekkete + substantiv | |||
| oppvekt + substantiv | oppvekt + substantiv | den/det oppvekte + substantiv | oppvekte + substantiv | |
Betydning og bruk
framkalle, vekke (opp)
Eksempel
- oppvekke ens selvfølelse;
- oppvekke fra de døde