Bokmålsordboka
oppsøke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å oppsøke | oppsøker | oppsøkte | har oppsøkt | oppsøk! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
oppsøkt + substantiv | oppsøkt + substantiv | den/det oppsøkte + substantiv | oppsøkte + substantiv | oppsøkende |
Betydning og bruk
henvende seg til;
besøke
Eksempel
- oppsøke en gammel bekjent;
- oppsøke advokat
Faste uttrykk
- oppsøkende virksomhetdet å ta kontakt med eller henvende seg til folk der de er
- drive oppsøkende virksomhet i ungdomsmiljøet