Bokmålsordboka
oppstå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppstå | oppstår | oppstooppstod | har oppstått | oppstå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppstått + substantiv | oppstått + substantiv | den/det oppståtte + substantiv | oppståtte + substantiv | oppstående |
Betydning og bruk
begynne, bli til, dannes
Eksempel
- det oppstod kø foran inngangen;
- skikken må ha oppstått i oldtiden