Bokmålsordboka
opprømt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| opprømt | opprømt | opprømte | opprømte |
Opphav
fra tysk ‘med sinnet ryddet for sorger’Betydning og bruk
i høy stemning;
ivrig, glad, spent
Eksempel
- en opprømt jente fortalte at hun nettopp hadde sett kongen