Bokmålsordboka
ørske 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ørske | ørsken | ørsker | ørskene |
| hunkjønn | ei/en ørske | ørska | ||
Opphav
norrønt ǿrska ‘vettløyse, galskap’Betydning og bruk
sterkt forvirret eller åndsfraværende sinnstilstand
- som etterledd i ord som
- feberørske
- halvørske
Faste uttrykk
- i ørskahelt meningsløst;
i hytt og vær- gå i ørska;
- svare i ørska