Bokmålsordboka
ørebein, øreben
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ørebein | ørebeinet | ørebein | ørebeinaørebeinene |
| et øreben | ørebenet | øreben | ørebenaørebenene |
Betydning og bruk
- hvert av de tre beina (hammeren, ambolten og stigbøylen) i trommehulen i mellomøret
- tverrbein bak gjellene i en fisk