Bokmålsordboka
ømme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ømme | ømmer | ømma | har ømma | øm! |
| ømmet | har ømmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ømma + substantiv | ømma + substantiv | den/det ømma + substantiv | ømma + substantiv | ømmende |
| ømmet + substantiv | ømmet + substantiv | den/det ømmede + substantiv | ømmede + substantiv | |
| den/det ømmete + substantiv | ømmete + substantiv | |||
Opphav
jamfør norrønt eyma; av ømBetydning og bruk
refleksivt: klage, jamre, ynke seg
Eksempel
- ømme seg