Bokmålsordboka
ødsle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ødsle | ødsler | ødsla | har ødsla | ødsl!ødsle! |
ødslet | har ødslet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
ødsla + substantiv | ødsla + substantiv | den/det ødsla + substantiv | ødsla + substantiv | ødslende |
ødslet + substantiv | ødslet + substantiv | den/det ødslede + substantiv | ødslede + substantiv | |
den/det ødslete + substantiv | ødslete + substantiv |
Opphav
trolig av norrønt eyðsla ‘ødselhet’Betydning og bruk
være ødsel (med), sløse
Eksempel
- ødsle med arven;
- ødsle bort noe