Bokmålsordboka
ødeland 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ødeland | ødelanden | ødelander | ødelandene |
Opphav
av øde (3, opprinnelig ‘person som ødelegger landet sitt’Betydning og bruk
person som sløser med verdier, særlig penger