Bokmålsordboka
opprinne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å opprinne | opprinner | opprant | har opprunnet | opprinn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| opprunnen + substantivopprunnet + substantiv | opprunnet + substantiv | den/det opprunne + substantiv | opprunne + substantiv | opprinnende |
Betydning og bruk
nå sjelden: bli synlig, komme opp
Eksempel
- dagen opprant med herlig sommervær