Bokmålsordboka
oppløfte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppløfte | oppløfter | oppløfta | har oppløfta | oppløft! |
| oppløftet | har oppløftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppløfta + substantiv | oppløfta + substantiv | den/det oppløfta + substantiv | oppløfta + substantiv | oppløftende |
| oppløftet + substantiv | oppløftet + substantiv | den/det oppløftede + substantiv | oppløftede + substantiv | |
| den/det oppløftete + substantiv | oppløftete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- heve noe opp i lufta
- heve stemmen
Eksempel
- jeg våget ikke å oppløfte min egen stemme
- heve stemningen, gjøre glad
- brukt som adjektiv:
- føle seg oppløftet;
- en oppløftende preken;
- et oppløftende resultat