Bokmålsordboka
oppklaring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en oppklaring | oppklaringen | oppklaringer | oppklaringene |
| hunkjønn | ei/en oppklaring | oppklaringa | ||
Betydning og bruk
- det å bringe klarhet i en sak;klarlegging, forklaring (1)
Eksempel
- her kommer en kort oppklaring av hva som skjedde;
- politiet regner med en rask etterforskning og oppklaring av saken
- i militæret: rekognosering