Bokmålsordboka
balansegang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en balansegang | balansegangen | balanseganger | balansegangene |
Betydning og bruk
- det å gå og balansere bortover en bom eller lignende
Eksempel
- balansegang på line
- i overført betydning: forening, prioritering av ulike (motstridende) hensyn
Eksempel
- en vanskelig balansegang mellom ulike interesser