Bokmålsordboka
oppebære
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppebære | oppebærer | oppebar | har oppebåret | oppebær! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppebåren + substantivoppebåret + substantiv | oppebåret + substantiv | den/det oppebårne + substantiv | oppebårne + substantiv | oppebærende |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
motta, innkassere
Eksempel
- oppebære pensjon fra folketrygden