Bokmålsordboka
omringe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omringe | omringer | omringa | har omringa | omring! |
| omringet | har omringet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| omringa + substantiv | omringa + substantiv | den/det omringa + substantiv | omringa + substantiv | omringende |
| omringet + substantiv | omringet + substantiv | den/det omringede + substantiv | omringede + substantiv | |
| den/det omringete + substantiv | omringete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- omgi i en ring
Eksempel
- vinneren ble omringet av journalister
- samle seg rundt for å angripe
Eksempel
- soldatene omringet byen