Bokmålsordboka
omramme
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å omramme | omrammer | omramma | har omramma | omram! |
omrammet | har omrammet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
omramma + substantiv | omramma + substantiv | den/det omramma + substantiv | omramma + substantiv | omrammende |
omrammet + substantiv | omrammet + substantiv | den/det omrammede + substantiv | omrammede + substantiv | |
den/det omrammete + substantiv | omrammete + substantiv |
Betydning og bruk
danne ramme omkring
Eksempel
- bygningene omrammer et gårdsrom;
- vannet lå omrammet av grønne lier