Bokmålsordboka
omkjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en omkjøring | omkjøringen | omkjøringer | omkjøringene |
| hunkjønn | ei/en omkjøring | omkjøringa | ||
Betydning og bruk
det å kjøre en annen vei enn den vanlige på grunn av veiarbeid, ulykke, stor trafikk eller lignende