Bokmålsordboka
okke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å okke | okker | okka | har okka | okk! |
okket | har okket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
okka + substantiv | okka + substantiv | den/det okka + substantiv | okka + substantiv | okkende |
okket + substantiv | okket + substantiv | den/det okkede + substantiv | okkede + substantiv | |
den/det okkete + substantiv | okkete + substantiv |
Opphav
lydordFaste uttrykk
- okke segsi ‘okk’;
beklage seg eller syte over noe;
akke seg- de okket seg over strømprisen