Bokmålsordboka
oberst
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en oberst | obersten | oberster | oberstene |
Opphav
fra tysk, opprinnelig ‘(den) øverste’Betydning og bruk
- offisersgrad i Forsvaret under brigader og over oberstløytnant
- i Frelsesarmeen: offisersgrad under kommandør (2)