Bokmålsordboka
air
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en air | airen | airer | airene |
Uttale
æˊrOpphav
gjennom fransk air ‘luft; utseende, vesen’, fra gresk aer ‘luft’; beslektet med arieBetydning og bruk
Eksempel
- en air av gammel storhet
- rolig, melodiøs suitesats i barokkmusikk;jamfør suite (2)