Bokmålsordboka
nøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nøre | nører | nøret | har nøret | nør! |
| nørte | har nørt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nøret + substantiv | nøret + substantiv | den/det nørede + substantiv | nørede + substantiv | nørende |
| den/det nørete + substantiv | nørete + substantiv | |||
| nørt + substantiv | nørt + substantiv | den/det nørte + substantiv | nørte + substantiv | |
Opphav
norrønt nǿraBetydning og bruk
- tenne opp;gjøre opp (ild)
Eksempel
- nøre opp i ovnen;
- nøre varme på peisen
- holde ved like (ild)
Eksempel
- nøre på varmen
- i overført betydning: stimulere
Eksempel
- nøre frihetslengselen i et folk;
- hun nøret opp under misnøyen