Bokmålsordboka
nøle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nøle | nøler | nølte | har nølt | nøl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nølt + substantiv | nølt + substantiv | den/det nølte + substantiv | nølte + substantiv | nølende |
Opphav
trolig fra lavtysk eller frisisk nölen ‘drøye, brumme’; opprinnelig lydordBetydning og bruk
betenke seg, somle, stå ubesluttsom, vakle
Eksempel
- hun nølte litt før hun svarte;
- hva nøler du etter?
- brukt som adjektiv:
- et nølende svar