Bokmålsordboka
nære 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nære | nærer | næret | har næret | nær! |
| nærte | har nært |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| næret + substantiv | næret + substantiv | den/det nærede + substantiv | nærede + substantiv | nærende |
| den/det nærete + substantiv | nærete + substantiv | |||
| nært + substantiv | nært + substantiv | den/det nærte + substantiv | nærte + substantiv | |
Opphav
trolig fra lavtysk neren ‘underholde’, jamfør norrønt næra; beslektet med nøreBetydning og bruk
Eksempel
- jorda kan ikke nære stort flere mennesker
- holde ved like, holde i gang, stimulere
Eksempel
- nære fantasien;
- jeg vil ikke nære slike ondsinnete rykter
- kjenne på;føle, huse
Eksempel
- han nærer en stor interesse for brettspill;
- hun nærer en intens uvilje mot dem
Faste uttrykk
- nære en slange ved sin barm/sitt brysthjelpe en som senere blir en trussel eller kan skade en
- nære seg