Bokmålsordboka
nymåne
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nymåne | nymånen | nymåner | nymånene |
Betydning og bruk
månen når den står mellom jorda og sola og ser helt eller delvis mørk ut
Eksempel
- det er nymåne;
- ved neste nymåne;
- se på den fine nymånen