Bokmålsordboka
nord 1
substantiv intetkjønn
Opphav
norrønt norðr; av nord (2Betydning og bruk
- himmelretning som ligger motsatt retningen mot sola midt på dagen;motsatt sør (1, 1)
Eksempel
- vinden stod fra nord;
- det klarner i nord;
- finne nord ved hjelp av kompasset;
- Frankrike grenser til Belgia i nord
- landområde eller stat som ligger i nordlig retning
Eksempel
- i det høye nord
- i bridge: spiller som har sør (1, 3) som makker (2)
Eksempel
- nord melder 2 kløver