Bokmålsordboka
nonchalant, nonsjalant
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nonchalant | nonchalant | nonchalante | nonchalante |
| nonsjalant | nonsjalant | nonsjalante | nonsjalante |
Uttale
nånsjalanˊg; nånsjalanˊgtOpphav
fra fransk , opprinnelig ‘som ikke bryr seg om’Betydning og bruk
likeglad eller skjødesløs på en litt overlegen måte
Eksempel
- han er dårlig likt på grunn av sin nonchalante opptreden
- brukt som adverb
- gå nonchalant kledd