Bokmålsordboka
nokk, nokke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nokk | nokken | nokker | nokkene |
| en nokke | |||
Opphav
fra lavtysk, opprinnelig ‘noe som er krummet’Betydning og bruk
ytterste del av en rundholt, for eksempel en rå eller en bom