Bokmålsordboka
nobel
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nobel | nobelt | noble | noble |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| noblere | noblest | nobleste |
Opphav
gjennom fransk; fra latin nobilis, opprinnelig ‘kjent, berømt’, senere ‘adelig’Betydning og bruk
edel, storsinnet, høvisk;
fornem
Eksempel
- hun er et nobelt menneske