Bokmålsordboka
nip
substantiv hankjønn
nipe
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en nip | nipen | niper | nipene |
| en nipe | ||||
| hunkjønn | ei/en nipe | nipa | ||
Opphav
norrønt gnipa ‘nut som heller framover’; trolig beslektet med norrønt hnípa ‘henge med hodet’Betydning og bruk
framlutende fjelltopp eller berghammer med bratt framside