Bokmålsordboka
nihilisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nihilisme | nihilismen | nihilismer | nihilismene |
Opphav
fra tysk; av latin nihil ‘ikke noe’Betydning og bruk
- i filosofi: oppfatning som fornekter alle verdier og normer og framhever at tilværelsen er meningsløs
- i tsartidens Russland: revolusjonær, anarkistisk bevegelse
- totalt avvisende holdning til en sak eller en idé
Eksempel
- partiets jordbrukspolitikk er ren nihilisme