Artikkelside

Bokmålsordboka

navar

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en navarnavarennavarernavarene
navrernavrene

Opphav

norrønt nafarr, av nǫf ‘nav’ og geirr ‘spyd’, opprinnelig ‘spiss til å lage hull i nav med’; jamfør nav

Betydning og bruk

håndredskap til å bore hull med, særlig i tre