Bokmålsordboka
naturbegavelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en naturbegavelse | naturbegavelsen | naturbegavelser | naturbegavelsene |
Betydning og bruk
- medfødt evne;talent
Eksempel
- ha en naturbegavelse for tallforståelse
- person med naturbegavelse (1)
Eksempel
- Mozart var en naturbegavelse innen musikk