Bokmålsordboka
narv
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en narv | narven | narver | narvene |
Opphav
fra lavtysk , opprinnelig ‘arr’Betydning og bruk
- side av lær som overhuden og hårlaget er fjernet fra
- mønster som presses inn i lær