Bokmålsordboka
narre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å narre | narrer | narra | har narra | narr! |
narret | har narret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
narra + substantiv | narra + substantiv | den/det narra + substantiv | narra + substantiv | narrende |
narret + substantiv | narret + substantiv | den/det narrede + substantiv | narrede + substantiv | |
den/det narrete + substantiv | narrete + substantiv |
Opphav
fra tysk; jamfør narrBetydning og bruk
Eksempel
- narre noen til å gjøre noe
Faste uttrykk
- narre aprilfortelle en usann historie 1. april
- å narre april er en gammel skikk