Bokmålsordboka
mæling 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en mæling | mælingen | mælinger | mælingene |
hunkjønn | ei/en mæling | mælinga |
Opphav
av mæle (4Betydning og bruk
det å slå, sparke eller kaste hardt og planløst
Eksempel
- en fotballkamp med mye måking og mæling