Bokmålsordboka
mæle 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mæle | mælen | mæler | mælene |
Opphav
norrønt mælir; av mål (1Betydning og bruk
gammelt (korn)mål, ofte lik en skjeppe (1)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mæle | mælen | mæler | mælene |