Bokmålsordboka
myte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å myte | myter | mytet | har mytet | myt! |
| mytte | har mytt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mytet + substantiv | mytet + substantiv | den/det mytede + substantiv | mytede + substantiv | mytende |
| den/det mytete + substantiv | mytete + substantiv | |||
| mytt + substantiv | mytt + substantiv | den/det mytte + substantiv | mytte + substantiv | |
Opphav
trolig av latin mutare; jamfør mutereBetydning og bruk
om fugl: skifte fjær