Bokmålsordboka
mutere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mutere | muterer | muterte | har mutert | muter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mutert + substantiv | mutert + substantiv | den/det muterte + substantiv | muterte + substantiv | muterende |
Opphav
fra latin ‘endre, skifte, bytte’Betydning og bruk
gjennomgå mutasjon
Eksempel
- viruset kan mutere og bli farligere
- brukt som adjektiv:
- et mutert virus;
- muterte gener