Bokmålsordboka
musketer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en musketer | musketeren | musketerer | musketerene |
Uttale
musketeˊrOpphav
fra fransk; jamfør muskettBetydning og bruk
- om eldre forhold: fotsoldat (1) med muskett
- om eldre forhold: betegnelse for visse adelsmenn som tilhørte kongens kompanier i Frankrike