Bokmålsordboka
munne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å munne | munner | munna | har munna | munn! |
| munnet | har munnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| munna + substantiv | munna + substantiv | den/det munna + substantiv | munna + substantiv | munnende |
| munnet + substantiv | munnet + substantiv | den/det munnede + substantiv | munnede + substantiv | |
| den/det munnete + substantiv | munnete + substantiv | |||
Opphav
av munnFaste uttrykk
- munne ut i
- renne ut i
- elva munner ut i havet
- ende med
- talen munnet ut i en appell om samhold