Bokmålsordboka
motstå
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å motstå | motstår | motstomotstod | har motstått | motstå! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
motstått + substantiv | motstått + substantiv | den/det motståtte + substantiv | motståtte + substantiv | motstående |
Betydning og bruk
stå imot;
holde stand mot
Eksempel
- motstå fristelsen;
- de motstod presset;
- jeg kunne ikke motstå et slikt tilbud