Bokmålsordboka
motsette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å motsette | motsetter | motsatte | har motsatt | motsett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| motsatt + substantiv | motsatt + substantiv | den/det motsatte + substantiv | motsatte + substantiv | motsettende |
Faste uttrykk
- motsette segsette seg imot;
prøve å hindre;
opponere mot- han motsatte seg fengsling