Bokmålsordboka
motorvei, motorveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en motorveg | motorvegen | motorveger | motorvegene |
| en motorvei | motorveien | motorveier | motorveiene |
Betydning og bruk
hovedvei som er beregnet for høye hastigheter, oftest med minst to kjørefelter i hver retning og uten veikryss i ett plan
Eksempel
- firefelts motorvei