Bokmålsordboka
moské, moske
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en moske | moskeen | moskeer | moskeene |
| en moské | |||
| moskéen | moskéer | moskéene | |
Uttale
moskeˊOpphav
gjennom fransk; fra arabisk ‘sted der en bøyer seg i bønn’Betydning og bruk
islamsk gudshus
Eksempel
- holde kveldsbønn i moskeen