Artikkelside

Bokmålsordboka

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en monokkel	monokkelen	monokler	monoklene

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘enøyd’, av latin mono- og oculus ‘øye’; jamfør mono- og mon-

enkelt brilleglass til å feste i den ene øyekroken;

til forskjell fra binokkel